Innledning
Først av alt takk til de som har tatt seg tid til å gi sin mening på mitt innlegg. I alle de årene jeg har klart å følge med det som angår integrering, innvandrere og muslimer spesielt, så er det disse meninger som har kommet frem. Forresten hevder jeg ikke at disse meninger er representativ for hele Norges befolkning.
For å kunne svare på en del spørsmål, har jeg valgt å dele disse opp gruppemessig. Det er da lettere å få et helhetlig bilde. Delene burde leses i sammenheng med hverandre. Dette er den lange versjonen (men langt ifra utfyllende), den korte fikk dere ved mitt første innlegg.
Så var det noen som var med rett ganske irritert over at h*n ble kallt for ’vantro kristen’, ’udugelige vantro’, eller det er det jeg antar. Det stemmer at ’vantro’ blir brukt i Koranen, men det er et ord som Allah har brukt. Det er Han som klarer å se i hjertene våres, ikke vi mennesker. Profeten fvmh har også brukt det men han ble rettet på av Allah hvis han fvmh sa noe som ikke var riktig.
”Dere … bør forstå betydningen av integrering”
Begrepet ’integrering’ skal bli forklart ved hjelp av ordboken www.ordnet.no og Caplex, www.caplex.no, nettleksikon på internett, av J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo, som jeg håper har nok autoritet for leseren.
Ordboken sier at ’å integrere’ betyr ”gjøre til en naturlig del av noe”. Caplex, sier ”integrere (av lat. integrare), danne et hele; innlemme i en helhet”. Det er underforstått at identiteten og integriteten beholdes, dette i motsetning til ’å assimilere’ som betyr ifølge ordboken ”1. gjøre helt eller delvis identisk med; 2. oppta og gjøre til en homogen del av seg.” Caplex sier under ”assimilasjon” ”assimilere, oppta og gjøre likt med noe, innforlive, fordøye”.
For å gjøre ’integrering’ enda tydeligere: man kan ta for seg en radio som man ønsker å koble til en bil. Den delen som blir koblet til har ikke vesentlig forandret seg. Som sagt er dette ikke tilfellet når det er snakk om assimilering f.eks. opptar kroppen næringsstoffer og omdanner dem til celler og vev. Konsistensen og formen har forandret seg vesentlig. Det som opprinnelig var der, har fullstendig forvandlet seg i hovedmaterien. Så jeg håper at den som sa ”Forskjellen på integrasjon og assimilering er egentlig uvesentlig” forstår at jeg er uenig (og ordboken også).
Når noen sier at muslimske kvinner skal ”kle seg som folk flest” og jeg antar at man da henviser til klær som dekker hele kroppen og bruk av hijab, da prøver man å forandre noe vesentlig i dem: det som er en del av deres identitet og integritet. Hvorfor? For å forklare det så skal samtidig taes med det at en del synes at hijaben er en symbol og kan taes av og på når andre enn den som bærer den ønsker det.
Jeg bærer min hijab (og de klær som følger med) som resultat av de tanker og den overbevisningen jeg har: det indre er viktigere enn det ytre og jeg ser på min kropp (meg selv) som verdiful. Det er jeg som bestemmer over min kropp og ingen andre, derfor viser jeg den til de jeg ønsker. Dessuten når jeg er kledd som jeg er da er det først og fremst det indre og det intellektuelle den andre skal forholde seg til og ikke mine former, mitt utseende. Overbevisningen min er at Allah ønsker det beste for oss kvinner. Det å ta på meg hijab og ta de klær på meg som jeg har, er en logisk følge, det mest effektive resultatet av alle disse tanker. Tankene har blitt satt om i handling; de prinsipper jeg har, har jeg ønsket å gjennomføre i hvordan jeg oppfører meg og i hvordan jeg kler meg.
Alkohol er mer av det samme. Allah har gitt oss regler, men ikke for at vi skal følge dem uten videre. Vi blir hele tiden oppfordret å bruke vårt intellekt og lete etter kunnskap (og for å tilføye: islam skiller ikke religion og ratio, religion og vitenskap). Allah har en plan, et konsept basert på prinsipper. Noen av disse prinsipper er: beskytte sjelen, beskytte kroppen, beskytte intellekt, beskytte familien, beskytte eiendom, beskytte omgivelsen, etc. etc. Utifra prinsippene kom reglene.
Siden alkohol er mer skadelig for kroppen, intellekt og sjelen enn den gjør oss godt så har Han forbudt oss til å håndtere alkohol. Og jeg er enig. Så det betyr: ikke drikke, ikke transportere, ikke tilrettelegge for etc. For noen høres dette strengt ut, men det er et valg basert på prinsipper.
Angående symbol: ifølge Caplex betyr ’symbol’ ”konkret ting som står for el. uttrykker en abstrakt forestilling”; ifølge ordboken er et symbol ”1. en tegn, gjenstand, person e.l. som representerer, anskueliggjør noe: 2. ( teol.) offisielt anerkjent trosbekjennelse”. Betydning 2. er ikke tilfellet her. Korset som kristne bruker faller under 2. og ikke 1. ville jeg tro. Angående 1. så er det underforstått at ”noe” er erstattbar. Et godt eksempel er et logo. Etter hvert kan en bedrift velge å forandre på logoet deres fordi den som de hadde er f.eks. utdatert. Så for å komme tilbake til hijaben: tanker som ble satt om i en handling. En veldig enkel parallell: jeg vil beskytte mine føtter (tanke), derfor tar jeg sko på meg (mest effektive handling). Skoene mine er ikke et symbol for det ønsket å beskytte mine føtter, men resultatet av det ønsket jeg har.
Så å forlange fra meg å kle meg annerledes, betyr for meg at man egentlig sier at jeg ikke må ta det så nøye med mine prinsipper. Siden prinsippene mine utgjør en del av fundamentet mitt (identiteten min), er det ’å ikke ta det så nøye med mine prinsipper’ en vesentlig forandring. Og da er det ikke mer snakk om integrering men assimilering.
Det samme gjelder når jeg blir oppfordret til å ha min tro i fritiden. Så Den som har skapt meg, Den som har gitt meg alt, skal jeg fortelle ’Beklager Gud, men akkurat nå så passer det ikke at Du er her’. For meg er det et tegn for utakknemlighet fra min side. Før noen begynner å ha noen bemerkninger: hvis en annen ønsker å gjøre dette da for all del gjør det. Det er ikke min rolle å dømme andre.
Integrering er en nødvendighet. Vi er sosiale vesener og vi ønsker og trenger å kommunisere med hverandre. Mennesker generelt har et naturlig behov for å tilhøre, og vi leter oss derfor frem til dem vi har noe til felles med om det er sport, hobby, språk, kultur, religion etc.
Integrering er nødt til å komme fra begge sider, må komme i gang fra begge sider og skal være et oppriktig ønske, også fra begge sider. Regjeringen hjelper utlendinger til å integrere seg. De får lære språket, de kan få en utdanning via NAV på bestemte betingelser etc. Topp! Problemet oppstår bl.a. når den villige utlending som har lært seg språket opplever, møter motstand. Regjeringen var villig (eller sånn virker det), men en del av befolkningen har ikke kommet så langt eller vil rett og slett ikke. Så regjeringen kan med all den viljen den har pålegge kvota, men det forandrer ikke nødvendigvis synet hos befolkningen. Som sagt: forandring må komme innenfra ikke utenfra.
”Er ikke norsk skole bra nok?”
Vel, når det gjelder kvaliteten til skolen så har jeg ikke fått mandatet for å utføre kvalitetetskontrollen. Dessuten er en slik kontroll så omfattende at jeg ikke engang ønsker å gå inn i den. Likevel så er det mulig å snakke om skolen med tanke på en del prinsipper som er like om det nå gjelder en skole i Japan, Brasil eller Norge. Det er et spesielt jeg skal snakke om her. Så er det et element til som gjelder en del skoler i den vestlige verden.
Formålet med skolen er bl.a. at barn får undervisning. I tillegg er det en institusjon der man overdrar normer og verdier, fordi det er et samleplass for alt det som lever av normer og verdier i et samfunn. Logisk fordi barn av all slags familier går der: kristne, muslimer, buddhister, ateister, humanister etc. Dessuten kommer en del av de som har gått på skolen tilbake som lærer og bærer med seg det skolen og resten av dette samfunnet har gitt dem av normer og verdier.
For å sørge for at ingen gruppe skal få en sær-posisjon så trenger man å finne den fellesnevner, det som binder alle disse forskjellige grupper sammen: vi er alle mennesker, vi skal ha respekt for hverandre, være tolerant etc. Når det kommer til det sjelelige, det åndelige, da oppstår det et problem. Vi har alle en kropp og en sjel, men hvor går grensen mellom å fortelle hvordan folk oppfatter sjelen og det å forkynne? Man har løst dette ved utelukkende å konstatere at alle har en sjel.
Dette valget ble tatt for lenge siden. Så en del av de som har kommet seg gjennom skolen ble lærer, ga disse tankene videre, ble erstattet av den neste generasjon etc. Effekten av denne prosessen forsterker seg med generasjonene, for flere og flere får disse idéer i bagasjen sin og dermed blir en tanke til en norm/verdi. Selvfølgelig lever man ikke i et vakuum og ’variasjonene’ er der. Likevel når det er så mange rundt et barn som stortsett tenker på denne måten og blir opplært å tenke på denne måten, da er det forståelig at man etter hvert tror at verden skal være slik. Resten av samfunnet bekrefter til og med denne tanken for den setter sin lit stortsett på det materielle. Det man putter inn, kommer ut.
Fordi man var nødt til å finne den fellesnevner og fordi dette er den gjeldende normen i dette samfunnet så har man sagt eller oppfatter man dette som noen her sier ”nøytralt”. Dessverre er dette misvisende. Det er et utgangspunkt, men langt ifra nøytralt. Med en gang noe er på forhånd bestemt eller valgt, så kan det ikke mer være snakk om nøytral. Nøytral i dette tilfellet ville være å ikke velge. For et barn ville dette bety å ikke gå på skolen, å ikke få undervisning, men det er selvfølgelig helt uaktuelt. Her er jeg da enig i det noen her sa ”… jeg tror at vi som barn uansett blir indoktrinert med noe, verdier, normer og tankesett. Det er slik det er og alltid vil være.” Jeg personlig ville ikke ha brukt ”indoktrinert” siden når det gjelder våre foreldre så har de valgt ut av den kunnskapen de hadde og ut av det de trodde ville være det beste for oss barn. Jeg er også helt enig i resten h*n sa.
Som mor har jeg ansvar for velværet av mitt barn. Dette gjelder det materielle òg det åndelige. Når en offentlig skole velger av forklarbare grunner å la være å ta seg av den åndelige delen, gir den ikke et helhetlig bilde av mennesket. Det er snakk om ubalanse for vi er kropp óg sjel. Siktet eller utilsiktet, ved å ikke nevne ’sjelen’ eller bare å nevne i forbifarten’at mennesket har en sjel’ bagatelliserer man, sier man implisitt til barn at det ikke har noen nevneverdig verdi og barn internaliserer denne tanken. Så hvordan kan man da ta et balansert valg senere i livet når i utgangspunkt sjelen ikke er en integrert del av deres verden sånn som kroppen er, sånn som det materielle er?
For å føre tankene litt videre: når man møter denne krisen i livet der man er nødt til å sette tingene i perspektiv, der man lærer hva som er viktig. Kan det hende at det er akkurat denne sjelen som banker på døren, denne sjelen som man har neglisjert?
Et argument kan være at barnet kan få lære om det i fritiden. Selvfølgelig men et barn like mye som en voksen prøver å få bekreftelse for sin oppførsel og leter etter sin tilhørighet. De fleste vil da velge det størstedelen, hvis ikke alle, av vennekretsen hans/hennes holder på med, gir uttrykk for, for det er det som er normen for gruppen. Det trengs en veldig sterk personlighet og stor selvtillit for å bryte med det, for hvis h*n ikke er med i leken da ligger h*n utenfor.
Et annet viktig element som gjelder en del Europeiske skoler er følgende: Av alle navn man husker som har bidratt til denne vestlige sivilisasjonen, hvor mange var muslimske? Av forklarbare grunner så har Europa stortsett valgt å utelate en del av historien som har med muslimer c.q. Midt-Øst å gjøre. Norge er ingen unntak. Om man vil eller ikke vil tro på det så har også de påvirket Europas historie: gjennom handel (f.eks. Silkeveien), Spania og Balkan har vært under muslimsk styre, tanker ble utvekslet etc. Det finnes legio eksempler av alt dette. Man ønsker å kalle denne tiden jeg snakker om for den ’mørke’ Middelalderen, insinuerende at det ikke skjedde noe nevneverdig i Europa. Det var bare snakk om stagnasjon og derfor ikke viktig for en européer c.q. nordmann å lære om. Det en del mennesker fortsatt nekter for er at kunnskapen som vi har i dag delvis ble videreført fra egypterne, til grekerne og romerne og via den muslimske verden (som Sør-Europa var en del av) tilbake til de store tenkere bl.a. Renaissancen (Opplysningstiden) ga. Nå er det en del av historie som blir bagatellisert på en subtil måte.
Forresten er det interessant å finne ut av hva som har skjedd med Afrikas historie, siden Afrika har vært en del av Europa og til og med en hel ’Gullalder’ ble bygget på den. For ikke å snakke om en del ’misoppfatninger’ (*) hvis ikke forutinntatte meninger, man har bl.a. angående afrikanerne. Kan det hende at de finner sitt ophav i akkurat den bagatelliseringen?
Så lenge en stor del av den norske skolen skal ha denne formen og curriculum som den har, så skal den gi videre de tanker som den alltid har gjort. Skolen er ikke integrerende men assimilerende, fordi den kjører barn i akkurat det sporet som en del egentlig ønsker at muslimer skal kjøres i (jeg kommer tilbake til dette senere). Dessuten så gir den etter mitt syn til og med et skjevt bilde av mennesket og den vestlige menneskets historie. Og det er en grunn til det.
Hvorfor integrering ved hjelp av en muslimsk skole
Som forhåpentligvis også ble tydelig av det jeg skrev ovenfor så finner muslimske barn og ungdom ingen referansepunkter når det gjelder det åndelige og har ingen referansepunkter når det gjelder det kulturelle utenfor hjemme sitt. Dessuten opplever de motstand fra det samfunnet de lever i. Og selv om en del klarer seg tilsynelatende fint så sliter dette rett og slett på selvtilliten som kan føre til en identitetskrise. I verste tilfellet ytrer det seg i motstand mot det samfunnet de lever i og usosial oppførsel; ikke ukjent når man ser på samfunnet. Følgen er at integrering stagnerer.
Ved å ha en islamsk skole så er man i stand til å gi dem det de trenger: nemlig den selvtilliten og tryggheten i identiteten som gjør det lettere å være en del av dette samfunnet, for begge sider, og et helhetlig bilde av mennesket for at det skal oppnå balanse i sitt liv. Som sagt ”tilfredse mennesker, lykkelige mennesker, de som har selvtillit lar seg lettere integrere… vil være åpen for andre, ha tillit til andre og vil fungere bedre i samfunnet.”
FrP sier at det gjerne vil at muslimer skal integrere og av alle valg de har i verden velger de en by der integreringen slo feil. Er det ikke å underminere sin egen politikk? Er det logisk, er det konstruktivt? Hvorfor blir Al-Salamskole i Örebro, Sverige f.eks. ikke nevnt? Denne skolen har en skolesjef som er fra Irak og en rektor som er svensk, som nesten all undervisende personal. Arabisk, Islam og Koran-undervisningen blir gitt av muslimer som også snakker svensk. Voksne svenske, som bærer sin kultur med seg, underviser på en skole med muslimske barn. Integrering foregår der den skal foregå og rett foran deres øyne.
Er det snakk om segregering? Nei, fordi muslimer lever ikke i et vakuum. De går på samme skole, men samtidig så har de voksne norske lærere, så lærer de om Norge og fordi de lever i Norge så møter de hver eneste dag nordmenn når de går på bussen, på butikken, på idrettslag, etc. de ser dem på tv, i aviser. ’Ja, men hvordan kan de da lære seg toleranse?’ Jeg vet ikke helt hva man tenker på når man snakker om muslimer: en homogen gruppe som i alt de gjør oppfører seg på akkurat samme måte? Det finnes muslimer fra Norge og resten av Europa, inkludert Bosnia og Hercegovina, Somalia, Algeri, Marokko, Kina, Burma, Pakistan, Singapore, etc. Jeg kan vel trygt si at alle har sin egen kultur. Klarer et barn å være tolerant i en slik omgivelse da er jeg sikker på at de også ville klare å være tolerant ovenfor andre nordmenn, vi er tross alt alle mennesker. Men muligens hadde den som sa det i tankene at det finnes nordmenn i Spania som lever segregert fra den spanske befolkningen. De har klart å kreere et samfunn i et samfunn med sin egen frisør, lege, sine egne butikker der det selges norsk mat, de har sitt eget trygdekontor og alle snakker selvfølgelig (bare) norsk.
Andre argumenter
Så var det argumenter som gjaldt at ”dette er et kristent land” eller som man vil at landet er bygget på kristne verdier. For så vidt jeg har forstått så er toleranse og medmenneskelighet, kristne verdier. Så da burde man vel være i stand til å kunne leve sammen med muslimer også? Eller er disse bare forbeholdt en bestemt gruppe? Eller er disse verdier tomme ord som slenges med når det passer seg? Dette er veldig pent sagt inkonsekvent oppførsel, men det finnes også andre ord.
Så hevder dette samfunnet at det er sekulært så av den grunn skal muslimer ikke få lov til å ha sin egen skole. Ifølge ordboken betyr ’sekulær stat’ en ”stat med religionsfrihet og uten statsreligion”. Jeg vil bare peke på at en kristen parti har regjert dette landet eller om du vil har vært med på å regjere dette landet. Noen sa at det ”kan like godt bli kallt for Omsorgsparti”. Det er ikke opp til meg å bedømme om navnet KrF dekker innholdet, men så finnes det kristne skoler og hvis jeg ikke på eget initiativ melder meg ut av den Norske Kirke da får Statskirken penger for meg. Men når muslimer spør å ha sin skole, fordi i dette landet hevder man at det har religionsfrihet, da følger det protester. Gjelder religionsfrihet for alle eller bare for en del? Igjen inkonsekvent eller…? Hvor er logikken?
Hva betyr ’demokrati’? En ”styreform hvor folkeflertallet gjennom valg av nasjonalforsamling har den avgjørende politiske innflytelse, og mindretallet har fri adgang til å arbeide for sitt syn; flertallsstyre med politisk frihet”. Så igjen: inkonsekvent, holder ikke mål.
Foreløpig konklusjon
Foreløpig vil jeg konkludere med at en del argumenter som ble nevnt i kommentarene er inkonsekvente fordi de gjelder bare for en del eller om du vil en bestemt del av befolkningen:
-kristent land
-sekularisme
-demokrati
-integrering: her er det ikke snakk om å være inkonsekvent men i det minste misforståelse av betydningen
-skolen har en assimilerende virkning og er ikke nøytral
Det jeg ikke har snakket om er en siste gruppe uttalelser som f.eks.: ”Uten store forandringer i det samfunnet dere kom til.” ”Det er ikke et muslimsk land enda.” ”… eller ønsker muslimer å komme til Norge for å prøve å gjøre Norge til en muslimsk stat?” I første instans blir disse ikke tatt på alvor og til og med bagatellisert. For det høres ut som om muslimer skulle ha samlet seg et sted i verden og skulle være med i en konspirasjon til å islamisere Norge. ’Nei, men kom igjen da, alvorlig talt!’ sier de fleste. Men man skal aldri bagatellisere andre sine følelser. Selv om de ikke er vesentlig for den som hører på så er de det for den som uttaler seg.
Jeg tror jeg kan trygt si at de som uttaler seg elsker sitt land og er til og med stolt av å være norsk. En som er utlending klarte å uttrykke det slik ”Kjære nordmann, stå på sitt kultur, samfunn og for sitt land! Vær stålt av sitt identitet!” Ikke bare elsker disse mennesker sitt land, men de føler også en tilhørighet til dette landet. Dette er det man kaller for ’nasjonal identitet’. Etter min mening burde dette være ikke mer enn logisk og er til og med fantastisk. Så denne gruppen ikke bare elsker sitt land, men den frykter også at de ikke ville klare å identifisere seg mer med Norge i fremtiden. At Norge skal ha forandret seg til de grader at de ikke vil finne noen referansepunkter i det de holder kjær eller at Norge ikke skal være mer som de ønsker den skal være i fremtiden (nemlig et muslimsk land).
Der det begynner å bli vrien er når kjærlighet, stolthet og redsel blir til arroganse og blir til og med ekskluderende. Og da faller plutselig alle puslebiter på plass. Det som var inkonsekvent og uforståelig før –se foreløpig konklusjon- fikk plutselig betydning. Det er derfor (og her kommer betingelsene som jeg snakket om i den korte versjonen) at man vil at ’muslimer kan være det de er’ men:
-de skal kle seg som alle andre;
-de skal drikke alkohol som alle andre;
-når det gjelder troen, skal de legge den fra seg når de beveger seg i det offentlige;
-de skal gå på en offentlig skole.
Kort sagt, de skal assimileres. Antageligvis er det det som må til for at man skal føle seg trygg, at landet ikke skal forandre seg til noe man ikke ønsker. Og selv om kristne verdier, sekularisme og demokrati gir muslimer rett til å være som de er, så er en del av dette samfunnet ikke villig til å gi dem denne retten for da ville man fortsatt måtte takle det noen her kallte for ”trussel”.
Når ’nasjonal identitet’ og dets stolthet sklir over til arroganse og blir ekskluderende da er det snakk om nasjonalisme: ”nasjonalfølelse som får uttrykk i en aggressiv el. nedvurderende holdning til andre nasjoner” (se ordboken).
Nå er det også tydelig hvorfor denne gruppen føler at den er nødt til å stigmatisere ’den andre’ i dette tilfellet muslimer. Hvorfor muslimer i Norge skal forklare seg eller trenger å ta avstand fra det som skjer i andre deler av verden og muslimer til og med gjør det. Men når var siste gang den kristne delen av dette landet tok avstand fra det at prester hadde forgrepet seg på barn? Hvem i dette landet ba om unnskyldning da det endelig ble tydelig (noe man visste fra før) at det ikke finnes masseødeleggelsesvåpen i Irak, grunnen til for å føre en krig. Når tok de avstand fra at en norsk dame ble satt i fengsel fordi hun hadde narkotika i bagasjen hennes? Det er ”en velkjent knep” for å bruke ordene til noen her at man trenger å rettferdiggjøre seg selv, sin egen politikk, ved å vise en annens i dette tilfellet muslimers urettmessighet. For f.eks. når og hvordan forandret en ’rett’ som alle andre nordmenn har (takk til den som var så snill å kopiere en del fra loven ang. privatskoler) til ”Dere er kravstore og ikke minst prøver dere å få Norge til å følge deres regler.” og ”hvorfor presser dere deres vertsland å ha deres regler?”
”Så vidt jeg har forstått kommer dere muslimer til et kristent land. Det visste dere vel?” Norge ønsker og noen til og med oppfører seg som om dette landet er verdens navle. Den ønsker å profilere seg som et demokratisk land med fri meningsytring, relgionsfrihet etc. Kan det hende at det er akkurat derfor asylsøkere og flyktninger (”en person som er på flukt!”) da ønsker å komme hit? For ikke å snakke om det ansvaret man har når man er i krig med andre land. Men når de da har kommet hit så sier vi ’beklager, gjelder ikke for dere’?! Kanskje også derfor at ’snikislamisering’ ble tatt i bruk. Interessant: så en gruppe muslimske flyktninger som har kommet sammen et eller annet sted i verden og har avtalt at de skal islamisere Norge? Hva ville man kalle dette for da: kristne som utdanner folk til å bli misjonær for så å dra til alle verdens kroker for å gjøre hva…? Og alt dette med statsstøtte…
Så man kan spørre seg hvem er ”ekstremisten” her? Hvem er den som prøver ”å indoktrinere” for å bruke de ord som man har brukt her? Og kan det hende at det er derfor at det ikke var så mye meg som deler verden i ’dere’ og ’vi’ men den som skrev at ”og dere blir DERE så lenge dere ikke aksepterer vestlig kultur”?
Så når man da snakker om ”norsk levemåte” og ”vårt levesett”, da spør jeg meg hva det betyr. Er det å spise den maten som nordmenn spiser? Jeg gjør det, selv om jeg ikke liker alt. Er det å stå på skøyter? Jeg har lært det. Er det å stå på ski? Vel for å være helt ærlig så har jeg lyst til å lære det. Er det å lære seg språket? Beklager hvis det ikke er helt perfekt. Er det å være med i dugnad? Jeg er med og jeg synes det er fantastisk at det fortsatt finnes slikt. Er det å si ’takk for maten’ eller ’takk for meg’? Jeg gjør det når jeg har vært på besøk. Er det å prøve å forstå nordmenn og være engasjert? Er dette et godt nok eksempel, selv om man kanskje ikke er fornøyd med det jeg skriver? Jeg vet ikke hvor mye mer integrert jeg skal være og likevel blir jeg ikke godtatt for det eneste man ser er en muslimsk dame med hijab. Eller kanskje er det å tenke som en nordmann gjør, kjøre i samme sporet som ham/henne?
Sluttbemerkninger
Jeg har ikke tilskrevet dette samfunnet noe som den ikke hevder å være. En god del finnes i reaksjonene deres, noen subtil, noen tydelig: fra arroganse til frykt, til forutinntatte meninger, til den sosiale mekanismen som heter etterlikning (som forresten ikke slutter i barndommen). Det eneste jeg har prøvd å få frem er sammenhengen og gå dypere enn de fleste av oss ønsker eller kanskje klarer å gå.
Jeg vet ikke hvor på målestokken hvert enkelt individu her befinner seg: er det ren uvitenhet, frykt, arroganse, diskriminering, dobbeltmoral, etc.? Og for meg er det ikke viktig å vite heller. Selv om en del her generaliserer og stigmatiserer, så skal ikke jeg kalle alle sammen for nasjonalister. Jeg vet at dette er bare en del av deres ansikt. Men jeg bagatelliserer ikke de som gjør det til sitt livsverk å ødelegge islam. Dessuten vet jeg også at denne skeptisismen, (fremmed)frykten og til og med arrogansen finnes i forskjellige former. Man kan kjenne den når sønnen eller datteren kommer hjem med en fremmede (ulik andre man er ’vant’ til) eller man kan kjenne den når f.eks. en nordlending flytter til en liten landsby på vestlandet. Man skulle nesten si at slikt oppførsel er menneske egen. Likevel begynner det å bli ganske så irriterende (og) irrasjonelt siden det er basert på forutinntatte meninger, generaliseringer etc. etc. Dessuten bygger man sitt monolog på ord som man ikke engang vet betydningen til eller hva de innebærer: integrering, assimilering, kristne verdier, sekularisme, demokrati. Så man kan bare gjette hvordan det er med kunnskap om islam. Eller gjør man det med vitende vilje, tåkelegge ordene?
Det er mange ting jeg ikke har snakket om som f.eks. mønster, splid og hersk, manipulasjon, grunner til at vi krangler i detaljene, hvorfor vi ikke klarer å tenke i sammenhenger og konsepter etc. Det ville ha ført alt for langt. Dessuten spørs det om noen har klart å lese alt dette her og ikke bare med en gang har hoppet til slutten J
En som er seg bevisst sin edderkoppfobi leter etter bekreftelse for sine følelser hos like-tenkende for etter det å konfrontere seg selv med sin fobi. Er det ikke på tide at ’den gruppen som etc. etc.’ gjør noe med det? Til det kritisk tenkende og uavhengige menneske: er det ikke på tide å tørre å lese de bøker som forteller hva islam har tenkt om seg selv? Eller med et åpent sinn sette seg ned med en muslim og snakke om hans/hennes tro? For nå endelig finne ut hva den røde tråden er og for så å finne ut av hvor variasjonene og ekstremismen ligger?
Hvem er din autoritet? Den som lar deg føle deg behagelig i din frykt?
Pakiza
(*)”Hva er misoppfatninger? Misoppfatninger vil være grunnfestede holdninger som blir stående i veien for en logisk og riktig tilnærming til en problemstilling. Et eksempel: Far og sønn kommer ut for en trafikkulykke. Faren omkommer og sønnen blir brakt hardt skadd til sykehuset. På operasjonsbordet utbryter legen: “Men det er jo min sønn”
Hvordan er dette mulig? Legen er selvfølgelig en kvinne, men selv i våre dager vil mange ha problemer med å komme frem til dette svaret fordi vi har en grunnfestet oppfatning av at leger er menn. En misoppfatning siden dette er faktisk feil. På spørsmålet: “Er alle kirurger menn?”, ville vi ikke vært i tvil om svaret, hvilket på sett og vis underbygger påstanden om at mange vil fungere greit innenfor et fagområde med sine misoppfatninger, men det vil stå i veien for den dype forståelsen vi er ute etter.” (fra: http://home.no.net/torfroy/skole/Faga98.htm)
